Armenia — kart og fakta

Om Armenia

Armenia er en landlåst republikk i det sørlige Kaukasus med en befolkning på omtrent 3 millioner mennesker. Jerevan, som ligger i Ararat-sletten, er landets hovedstad og den desidert største byen. Armenia er en av verdens eldste kontinuerlig beboede regioner og har den unike distinksjonen av å være den første nasjonen som vedtok kristendommen som statsreligion, i år 301. Landet fungerer som en semipresidentiell republikk og er medlem av Den eurasiske økonomiske union. Den armenske økonomien er avhengig av gruvedrift, jordbruk, informasjonsteknologi og betydelige pengeoverføringer fra den store armenske diasporaen, anslått til over 7 millioner mennesker verden over. Landet har en kompleks geopolitisk posisjon med lukkede grenser mot Tyrkia og Aserbajdsjan. Etter en aserbajdsjansk militæroperasjon i 2023 trakk armenske styrker og befolkning seg helt ut av Nagorno-Karabakh. Armenia grenser til Georgia, Aserbajdsjan, Iran og Tyrkia.

Geografi og landskap

Armenia dekker omtrent 29 743 kvadratkilometer, overveiende fjellfullt terreng i det sørlige Kaukasus. Aragats, på 4 090 meter, er det høyeste fjellet innenfor landets grenser, mens det kulturelt ikoniske Ararat — synlig fra Jerevan — ligger på den andre siden av grensen i Tyrkia. Det armenske høylandet utgjør ryggraden i landskapet, med en gjennomsnittshøyde på over 1 800 meter over havet. Sevan-sjøen, en av verdens største ferskvanns-høyfjellssjøer, ligger på 1 900 meters høyde og dekker omtrent 1 242 kvadratkilometer. Araks-elven danner mye av den sørlige og sørvestlige grensen mot Tyrkia og Iran. Armenia ligger i en aktiv seismisk sone; et ødeleggende jordskjelv ramte Spitak-regionen i 1988 og drepte titusenvis av mennesker.

Historie

Det armenske høylandet har vært bebodd siden steinalderen, med Urartu-kongeriket som blomstret fra det 9. til det 6. århundre f.Kr. Kongeriket Armenia nådde sin største utstrekning under Tigranes den store rundt 83 f.Kr. Armenia vedtok kristendommen i år 301 under kong Tiridates III, og det armenske alfabetet ble skapt av Mesrop Mashtots rundt år 405. I de påfølgende århundrene var regionen omstridt av bysantinske, persiske, arabiske, seldsjukkiske, mongolske og osmanske makter. Det armenske folkemordet fra 1915 til 1923, begått av Det osmanske riket, resulterte i dødsfallet til anslagsvis 600 000 til 1,5 millioner armenere. En kortlivet Første Republikk Armenia eksisterte fra 1918 til 1920 før landet ble innlemmet i Sovjetunionen. Den armenske SSR erklærte uavhengighet i 1991 etter Sovjetunionens sammenbrudd. Krig med Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh brøt ut i 1988 og gjenopptok seg i 2020.