Filippinene — kart og fakta

Om Filippinene

Filippinene er en sørøstasiatisk øynasjon bestående av omtrent 7 641 øyer, med en befolkning på over 115 millioner mennesker. Det er en unitær presidentstyrt konstitusjonell republikk, med Manila som hovedstad og Metro Manila som det fremste byområdet. Filippinsk (basert på Tagalog) og engelsk er begge offisielle språk. Filippinene er den eneste overveiende kristne nasjonen i Sørøst-Asia, der romersk katolisisme praktiseres av rundt 80 % av befolkningen—en arv etter over tre århundrer med spansk kolonisering. Økonomien har vokst betydelig de siste tiårene, drevet av outsourcing av forretningsprosesser, pengeoverføringer fra utlandsboende filippinere, elektronikk og landbruk. Filippinsk kultur er en rik blanding av malayiske, spanske, kinesiske og amerikanske påvirkninger.

Geografi og landskap

Det filippinske øyhavet er delt inn i tre hovedområder: Luzon i nord, Visayas i midten og Mindanao i sør. Terrenget er overveiende fjellrikt og vulkansk; landet ligger langs Stillehavets Ildring og er et av verdens mest vulkansk og seismisk aktive land. Fjellet Apo (2 954 m) på Mindanao er det høyeste punktet. Filippinene rammes av i gjennomsnitt 20 tyfoner i året. Kystlinjen strekker seg over 36 000 km, og havene huser ekstraordinær marin biodiversitet—særlig i Tubbataha-revet. Klimaet er tropisk med en regntid drevet av sørvest­monsunen og en tørrtid fra november til april.

Historie

Arkeologiske funn viser menneskelig bosetning på Filippinene for minst 67 000 år siden. Ferdinand Magellan ankom i 1521 og ble drept i slaget ved Mactan av høvdingen Lapu-Lapu. Full spansk kolonisering begynte i 1565. Den filippinske revolusjonen i 1896 og den spansk-amerikanske krigen i 1898 avsluttet det spanske styret; Filippinene ble overdratt til USA. Uavhengighet ble gitt 4. juli 1946. Ferdinand Marcos' autoritære styre (1972–1986) ble avsluttet av den fredelige Folkemaktsrevolusjonen. Siden har Filippinene navigert mellom demokratiske og autoritære tendenser.