Benin — kart og fakta

Om Benin

Benin er et lite vestafrikansk land med omtrent 14 millioner innbyggere, avgrenset av Togo i vest, Nigeria i øst, Burkina Faso og Niger i nord og Atlanterhavet i sør. Landet har to hovedsteder: Porto-Novo er den offisielle hovedstaden, mens Cotonou er regjeringens sete og den klart største byen og det viktigste økonomiske senteret. Benin er en presidentrepublikk og anerkjennes bredt som et av Vest-Afrikas mer stabile demokratier siden den demokratiske overgangen i 1991. Fransk er det offisielle språket, men en rekke innfødte språk — særlig fon og yoruba — snakkes utbredt. Benins økonomi er avhengig av jordbruk, inkludert bomull som en viktig eksportavling, samt transitthandel gjennom havnen i Cotonou, som betjener landlåste land som Niger, Burkina Faso og Mali. Pengeoverføringer og turisme bidrar også til økonomien. Benin er klassifisert som et av verdens minst utviklede land av FN, og fattigdom er utbredt til tross for jevn økonomisk vekst de siste tiårene.

Geografi og landskap

Benin er et langt, smalt land som strekker seg omtrent 700 kilometer fra sin korte sørlige kystlinje ved Benin-bukta nordover til Sahel-grenseregionene. Sørlandet har en smal kystlagune etterfulgt av leirplatåer og den fruktbare Lama-depresjonen. Ouémé-elven, Benins lengste elv på rundt 510 kilometer, drenerer store deler av sør og de sentrale regionene før den renner ut i Nokoué-sjøen nær kysten. Mot nord stiger terrenget gjennom Atacora-fjellkjeden i nordvest, der Atacora-massivet når omtrent 658 meter på sitt høyeste punkt. De sentrale og nordlige sonene går over i savanne og tørt skogland. Benins klima er bimodalt i sør med to regntider og to tørtider, mens nord opplever én regntid etterfulgt av en lang tørkeperiode preget av harmattanvinden fra Sahara. W nasjonalpark i det fjerne nord, delt med Burkina Faso og Niger, beskytter viktig savanneviltliv.

Historie

Det nåværende Benins territorium var hjemsted for flere mektige prekoloniale kongeriker. Dahomey-kongedømmet, grunnlagt rundt 1600 nær det nåværende Abomey, ble en av de mektigste statene i Vest-Afrika, kjent for sin dyktige militærstyrke — inkludert de berømte kvinnelige Agojie-krigerne — og sin sentrale rolle i den transatlantiske slavehandelen. Fon-herskerne i Dahomey handlet med slavgjorte fanger med europeiske kjøpmenn mot våpen og varer. Kongedømmet Porto-Novo, av yoruba-opprinnelse, sameksisterte og konkurrerte tidvis med Dahomey. Franske styrker underkastet seg progressivt regionen på 1890-tallet, beseiret kong Béhanzin av Dahomey og innlemmet territoriet i Fransk Vest-Afrika som Dahomey. Uavhengigheten kom 1. august 1960. De påfølgende tiårene var preget av bemerkelsesverdig politisk ustabilitet — tolv kupp mellom 1960 og 1972 — før Mathieu Kérékou etablerte en marxistisk-leninistisk ettpartistat. En fredelig demokratisk overgang i 1990–1991, drevet av en nasjonal konferanse, gjorde Benin til et forbilde for afrikansk demokratisering.