Madagaskar — kart og fakta

Om Madagaskar

Madagaskar er en øystat i Det indiske hav, som ligger omtrent 400 kilometer fra østkysten av Mosambik. Med en befolkning på rundt 29 millioner er det verdens fjerde største øy og et av de mest artsrike stedene på Jorden. Hovedstaden og den største byen er Antananarivo, som ligger i de sentrale høylendene. Malagassisk og fransk er de offisielle språkene, noe som gjenspeiler øyas pre-koloniale austronesiske arv og dens periode som fransk koloni. Madagaskar oppnådde uavhengighet fra Frankrike den 26. juni 1960 og har siden opplevd gjentatte politiske kriser. Landet er blant verdens fattigste nasjoner, med de fleste av befolkningen i subsistenslandbruk. Vanilje, nellik og sjømat er viktige eksportvarer. Til tross for enorm naturlig rikdom — omtrent 90 prosent av dyrelivet finnes ingen andre steder på Jorden — utgjør avskoging og fattigdom alvorlige langsiktige utfordringer.

Geografi og landskap

Madagaskar strekker seg omtrent 1 600 kilometer fra nord til sør og opptil 600 kilometer i bredde, og dekker cirka 587 000 kvadratkilometer. En sentral ryggvirvel av høyland løper langs øyens lengde, med Tsaratanana-massivet i nord som når 2 876 meter ved Maromokotro. Østkysten faller bratt ned mot Det indiske hav gjennom tett regnskog, mens vestkysten har brede sletter og kalksteinkarstformasjoner kjent som tsingy. Sør og sørvest er tørre og går over i tornete ørkener. Viktige elver inkluderer Betsiboka, Tsiribihina og Mangoky. Det sentrale høylandet har et temperert klima, mens kystene er tropiske og utsatt for sykloner mellom november og april. Mosambikkanalen skiller Madagaskar fra det afrikanske fastlandet mot vest.

Historie

Madagaskar var ubebodd til austronesiske sjøfarere fra Borneo ankom mellom 350 f.Kr. og 550 e.Kr. Arabiske handelsmenn etablerte kontakt langs de nordlige og vestlige kystene fra omkring det 9. århundre. Europeisk kontakt begynte da den portugisiske oppdagelsesreisende Diogo Dias fikk øye på øya i 1500. På 1800-tallet forente Merina-kongeriket under kong Andrianampoinimerina store deler av øya. Frankrike erklærte et protektorat i 1882 og koloniserte øya fullstendig i 1896, og dronning Ranavalona III ble sendt i eksil. Et opprør i 1947 ble brutalt slått ned. Uavhengighet fulgte i 1960. Sosialistiske eksperimenter under Didier Ratsiraka fulgte fra 1975. Demokratiske reformer begynte på 1990-tallet, men politisk ustabilitet har vedvart inn i det 21. århundre.