Guam — kart og fakta

Om Guam

Guam er et ikke-inkorporert territorium under USA, beliggende i det vestlige Stillehavet og den største og sørligste øya i Marianene-øygruppen. Hovedstaden er Hagåtña, selv om Dededo er den største byen. Øya har om lag 153 000 innbyggere, overveiende av chamorro-avstamning, samt filippinske, andre asiatiske og amerikanske befolkningsgrupper. Guam styres etter Organic Act av 1950, som ga øyas innbyggere amerikansk statsborgerskap, men ikke stemmerett ved presidentvalg. Øya har en guvernør, en lovgivende forsamling og en (ikke-stemmende) delegat til Representantenes hus. Økonomien er sterkt avhengig av turisme—primært fra Japan og Sør-Korea—samt en betydelig amerikansk militær tilstedeværelse. Den chamorranske kulturen, språket og tradisjonene er fortsatt sentrale for øyboernes identitet til tross for århundrer med kolonial påvirkning.

Geografi og landskap

Guam dekker om lag 541 kvadratkilometer og er den største øya i Mikronesia. Øya er ca. 48 kilometer lang og mellom 6 og 19 kilometer bred. Den nordlige delen består av et relativt flatt kalksteinplatå, mens den sørlige halvdelen har kupert vulkansk terreng og elvedelta med øyas høyeste punkt, Mount Lamlam (406 meter). Vestkysten er omkranset av et frynserev av korall som skaper rolige, klare laguner—mest kjent er Tumon Bay, sentrum for turistnæringen. Østkysten vender mot det åpne Stillehavet. Klimaet er tropisk maritimt med regnsesong fra juli til november og tørrsesong fra desember til juni. Tyfoner er en tilbakevendende trussel. Øya ligger like vest for Marianegropen, jordens dypeste punkt.

Historie

Guam har vært bebodd av chamorrofolket i minst 3 500 år. Den spanske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan nådde øya i 1521, og Spania begynte formell kolonisering i 1668, med innføring av katolisisme og undertrykkelse av urfolkskulturen. Kriger og epidemier reduserte chamorrobefolkningen dramatisk. Etter den spansk-amerikanske krigen ble Guam avstått til USA i 1898 ved Pariserfreden. Under andre verdenskrig okkuperte Japan øya fra desember 1941 til amerikanske styrker frigjorde den i juli–august 1944 etter harde kamper. Etterkrigstiden brakte amerikansk statsborgerskap og mer sivil forvaltning. Spørsmål om øyas politiske status—herunder muligheten for større autonomi eller uavhengighet—diskuteres fortsatt av chamorro-forkjempere og det bredere samfunnet.