Guinea-Bissau — kart og fakta

Om Guinea-Bissau

Guinea-Bissau er et lite vestafrikansk land som grenser til Senegal i nord og Guinea i sør og øst, med en atlantisk kystlinje i vest. Hovedstaden er Bissau, landets største by, og det totale innbyggertallet er ca. 2,1 millioner. Guinea-Bissau er et av verdens fattigste land og rangerer konsekvent nær bunnen av Human Development Index. Økonomien er sterkt avhengig av eksport av cashewnøtter, som utgjør den aller største delen av eksportinntektene, samt subsistenslandbruk og fiskeri. Landet er etnisk mangfoldig med Balanta, Fula, Mandinka, Manjaco og Papel som de viktigste gruppene. Portugisisk er det offisielle språket, men Guinea-Bissau kreol er det mest brukte fellesspråket. Siden uavhengigheten fra Portugal den 24. september 1974 har landet opplevd kronisk politisk ustabilitet med flere kupp og mord på statsoverhoder. Narkotikahandelen har ytterligere destabilisert landet, som internasjonale observatører har karakterisert som en narko-stat på grunn av dens rolle som transittland for søramerikansk kokain til Europa.

Geografi og landskap

Guinea-Bissau dekker ca. 36 000 kvadratkilometer lavtliggende Vest-Afrika. Fastlandsterrenget er overveiende flatt, sjelden over 60 meter, og er preget av vidstrakte tidevannselver, elvemunninger og mangroveskoger som trenger dypt innover i landet langs elvene Geba, Cacheu og Corubal. Corubal, landets største elv, har sitt utspring i Fouta Djallon-høylandet i Guinea. Kystlinjen er usedvanlig innbuktet og fragmentert. Utenfor kysten ligger Bijagós-øygruppen, et UNESCO-biosfærereservat bestående av ca. 88 øyer og holmer, hvorav ca. 20 er permanent bebodd. Øygruppen er et av de mest intakte kystmiljøene i Vest-Afrika og huser store bestander av saltvannsnilhester, hekkende havsskilpadder, manater og et eksepsjonelt mangfold av trekkfugler.

Historie

Guinea-Bissaus territorium var en del av Gabu-kongeriket, en Mandinka-stat som oppsto som en lydstat under Mali-imperiet og eksisterte som selvstendig enhet frem til 1800-tallet. Portugisiske oppdagelsesreisende nådde kysten midt på 1400-tallet og etablerte handelsposter som ble viktige knutepunkter i slavehandelen. Havnen Cacheu var et tidlig senter for portugisisk aktivitet. Portugals kolonisering av det indre landet ble i stor grad motarbeidet, og effektiv administrativ kontroll ble først etablert tidlig på 1900-tallet. I 1956 medgrunnla Amílcar Cabral Det afrikanske partiet for uavhengigheten av Guinea og Kapp Verde (PAIGC), som innledet en væpnet geriljakamp i 1963. Guinea-Bissau erklærte ensidig uavhengighet i 1973, anerkjent av Portugal etter Nellikrevolusjonen i 1974. Cabral ble myrdet i 1973 før uavhengigheten. De påfølgende tiårene var preget av gjentatte kupp i 1980, 2003, 2009 og 2012.