Den demokratiske republikken Kongo — kart og fakta

Om Den demokratiske republikken Kongo

Den demokratiske republikken Kongo er det største landet i Afrika sør for Sahara målt i areal og det nest største på kontinentet, med et omfang på cirka 2,34 millioner kvadratkilometer. Landet har en befolkning på anslagsvis 100 millioner mennesker, noe som gjør det til et av Afrikas mest folkerike land. Hovedstaden er Kinshasa, en enorm by ved den sørlige bredden av Kongoelven. Styreformen er en semipresidentiell republikk; Félix Tshisekedi har vært president siden 2019. Landet er ekstraordinært rikt på naturressurser, inkludert kobolt, koltan, kobber, gull og diamanter, men kroniske konflikter, korrupsjon og svak styring har hindret at disse rikdommene kommer befolkningen til gode. Fransk er offisielt språk, mens lingala, kikongo, tshiluba og swahili er anerkjent som nasjonale felles talespråk. Landet er hjemsted for hundrevis av etniske grupper, der luba, kongo og mongo er de største. I de østlige provinsene, særlig Nord- og Sør-Kivu, pågår væpnet konflikt fortsatt.

Geografi og landskap

Den demokratiske republikken Kongo strekker seg over ekvator og domineres av Kongobassinet, et av verdens største elvebassiner, dekket av den nest største tropiske regnskogen på Jorden etter Amazonas. Kongoelven, verdens dypeste elv og den nest lengste i Afrika, renner i en stor bue gjennom landet før den munner ut i Atlanterhavet. Bassenget er omgitt av høyere terreng på alle kanter: Mitumba-fjellene og den albertinske riftsonen i øst, der Rwenzori-fjellkjeden inkluderer Margherita-toppen på 5.109 meter, landets høyeste punkt. Den østlige grensen følger Den store riftsonen og inkluderer en kjede av store innsjøer — Albertsjøen, Edwardsjøen, Kivusjøen, Tanganyikasjøen og Mwerusjøen. Mot nord er landet dekket av tett ekvatorial skog, mens sør rommer Katanga-platået med dets rike kobber- og koboltforekomster.

Historie

Regionen har vært bebodd siden forhistorisk tid, og bantuspråklige folk vandret inn i området fra omkring 1000 f.Kr. Kongoriket, en av de mektigste statene i Sentral-Afrika, blomstret frem rundt det fjortende århundre og innledet kontakt med portugisiske oppdagelsesreisende fra 1483. Det enorme innlandet ble utforsket av europeiske ekspedisjoner på 1800-tallet, mest kjent av Henry Morton Stanley på 1870-tallet. På Berlinkonferansen (1884–85) ble territoriet tildelt kong Leopold II av Belgia som hans personlige eiendom, Fristaten Kongo — et regime beryktet for ekstrem brutalitet og tvangsarbeid i gummiutvinning, der millioner omkom. Internasjonal harme førte til at Belgia annekterte området i 1908 som Belgisk Kongo. Uavhengigheten kom 30. juni 1960; den nye republikken ble umiddelbart rammet av krise da Katanga-provinsen forsøkte å løsrive seg. Statsminister Patrice Lumumba ble myrdet i 1961. Mobutu Sese Seko styrte fra 1965 til 1997 under et kleptokratisk diktatur. Den første og andre Kongokrigen (1996–1997, 1998–2003) ødela landet, og konflikten i øst har vedvart siden.