Guatemala — kart og fakta

Om Guatemala

Guatemala er det mest folkerike landet i Mellom-Amerika med ca. 18 millioner innbyggere. Det grenser til Mexico i nord og vest, Belize i nordøst, Honduras og El Salvador i sørøst, og har kystlinjer mot både Stillehavet i sørvest og Karibahavet i nordøst via Hondurasbukten. Hovedstaden og største by er Guatemala City (offisielt Ciudad de Guatemala). Guatemala er en presidentstyrt republikk. Landet har en rik urfolkskulturell arv; ca. 40 prosent av befolkningen er maya og snakker ett av tjueto anerkjente mayaspråk ved siden av spansk. Historisk sett har landet vært avhengig av landbrukseksport — særlig kaffe, bananer og sukker — men er også avhengig av pengeoverføringer, produksjon og turisme. Guatemala City og Antigua Guatemala er de viktigste bysentrene. Antigua, den tidligere koloniale hovedstaden, er et UNESCO-verdensarvsted, kjent for sin velbevarte spanske barokkarkitektur og omkringliggende vulkaner.

Geografi og landskap

Guatemalas geografi er usedvanlig variert. Det vestlige høylandet domineres av Sierra Madre-kjeden og en kjede av vulkaner, blant dem Tajumulco på 4.220 meter — den høyeste toppen i hele Mellom-Amerika — samt Santiaguito og Fuego, begge svært aktive. Atitlán-innsjøen i høylandet, dannet i en vulkansk kaldera og omgitt av tre vulkaner (San Pedro, Tolimán og Atitlán), er en av verdens mest pittoreske innsjøer. Cuchumatanes-massivet i nordvest når over 3.800 meter. Mot nord ligger Petén-bassenget, et enormt lavland dekket av tropisk regnskog som rommer kjernen i den gamle mayasivilisasjonen, inkludert ruinene av Tikal. Motagua-elven renner østover mot Karibahavet og passerer gjennom en tørr dal kjent for funn av sjeldne jadeforekomster. Den stillehavske kystsletten er en smal, fruktbar stripe brukt til sukker- og bananproduksjon. Guatemala ligger i Stillehavets Ildring og opplever hyppig vulkansk aktivitet og jordskjelv.

Historie

Guatemala var kjerneområdet for den klassiske mayasivilisasjonen, som blomstret mellom ca. 250 og 900 e.Kr. med store sentre i Tikal, Uaxactún, Quiriguá og Copán (nå i Honduras). Etter en nedgangsperiode overlevde de postklassiske mayastatene frem til den spanske erobringen. Pedro de Alvarado erobret regionen i 1524, beseiret k'iche'-mayaene i slaget ved El Pinar og etablerte spansk kolonistyre. Guatemala ble setet for generalkapitanatet Guatemala, som styrte mesteparten av Mellom-Amerika. Uavhengighet ble erklært den 15. september 1821. Etter en kortvarig union med Mexico og Den sentralamerikanske forbundsrepublikken ble Guatemala fullt ut selvstendig i 1839. Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var dominert av bananselskapenesinnflytelse og autoritære ledere. I 1954 styrtet et CIA-støttet kupp den demokratisk valgte presidenten Jacobo Árbenz og torpederte jordreformen. En 36-årig borgerkrig (1960–1996) kostet anslagsvis 200.000 mennesker livet, der den mayaiske sivilbefolkningen bar det tyngste. Fredsavtalene fra 1996 avsluttet konflikten. Nobelprisvinneren Rigoberta Menchú satte globalt fokus på urfolks rettigheter.