Curacao — kart og fakta

Om Curaçao

Curaçao er et selvstyrt land innenfor Kongeriket Nederland, beliggende i det sørlige Karibia ca. 65 kilometer nord for Venezuelas kyst. Det er den største av ABC-øyene og har en befolkning på rundt 150 000 mennesker. Hovedstaden og den største byen er Willemstad, hvis historiske indre havn med den fargerike nederlandske koloniale arkitekturen i kvarterene Punda og Otrobanda er et UNESCO-verdensarvsted. Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket 10. oktober 2010, da de Nederlandske Antillene ble oppløst. De offisielle språkene er Papiamentu, nederlandsk og engelsk. Økonomien er primært basert på turisme, oljeraffinering, offshore finansielle tjenester og skipsreparasjon. Øya er kjent for sin livlige afrokaribiske kultur og likeuren Curaçao, laget av tørket laraha-sitrusskall.

Geografi og landskap

Curaçao dekker omtrent 444 kvadratkilometer og har et variert terreng av lave åser, kystskrenter og beskyttede bukter. Øya er tørr og mottar rundt 550 millimeter nedbør i året. Nordøstkysten er kupert og vindutsatt, mens sørvest-kysten har rolige, klare bukter som er ideelle for svømming og dykking. Det høyeste punktet er Sint Christoffelberg på 372 meter i Christoffelpark. Øyas kalksteinsgeologi skaper grottersystemer, inkludert de berømte Hato-grottene. Korallrev omkranser store deler av kystlinjen, og farvannene er kjent for sin klarhet og marine biodiversitet. Mangrovelaguner, saltpanner og brakkvannsbassenger gir leveområder for trekkfugler og flamingoer. Divi-divi-treet og ulike kaktusarter preger det tørre innlandslandskapet som gir øya dens karakteristiske karibiske aridsonepregede karakter.

Historie

Før europeisk kontakt var Curaçao bebodd av Caquetio-folket, en arawakansk gruppe. Spanske oppdagelsesreisende nådde øya i 1499. Det nederlandske Vest-India-kompaniet erobret Curaçao i 1634 og utviklet det til et viktig handelssentrum og senter for slavehandelen. Willemstad vokste til en av de travleste havnene i den atlantiske verden på 1600- og 1700-tallet. Slavehandelen brakte en stor afrikansk befolkning hvis etterkommere utgjør kjernen i den moderne curaçaoanske kulturen. Etter emansipasjon i 1863 vendte økonomien seg mot raffinering og handel. Da olje ble oppdaget i Venezuela tidlig på 1900-tallet, bygde Royal Dutch Shell i 1918 et stort raffineri på Curaçao. Øya var en del av de Nederlandske Antillene fra 1954 til 2010, da den ble et selvstyrt land innenfor Kongeriket Nederland.