Nauru — kart og fakta

#### Om Nauru Nauru er en liten oystatsstat i det sentrale Stillehavet og innehar den unike posisjonen som verdens minste republikk og det tredje minste landet etter areal. Med et landareal på bare 21 kvadratkilometer ligger oyen omtrent 42 kilometer sør for ekvator, mellom Marshalløyene og Salomonøyene. Befolkningen teller rundt 10.000 mennesker, noe som gjor det til et av de minst befolkede landene i verden. Nauru var en gang et av de rikeste landene i verden per innbygger, en posisjon som nesten utelukkende var bygget på omfattende fosfatforekomster dannet av eldgammelt sjøfuglguano. Den rikdommen ble imidlertid i stor grad uttommet og misforvaltet over flere tiår. I dag står landet overfor alvorlige okonomiske utfordringer, betydelig miljøforringelse fra gruvedrift og høye rater av fedme og diabetes. Nauru har også drevet offshore immigrasjonsdetentionssentre for Australia, noe som har gitt en betydelig inntektskilde.

#### Geografi og landskap Nauru er en hevet koralloy som ligger oppå et gammelt vulkansk undersjøisk fjell i det sørvestlige Stillehavet. Terrenget består av et smalt fruktbart kystbelte som omgir et sentralt platå, lokalt kjent som Topside, som stiger til omtrent 65 meter over havnivå. Dette platået var en gang dekket av tette fosfatforekomster, men har blitt omfattende stripgruvedriftet og etterlatt et bart, takket landskap av kalksteinspinabler. Kystlinjen har korallrev og en smal randslagune, med Anibare Bay på østkysten som tilbyr oyens mest beskyttede farvann. Ferskvannsressurser er ekstremt knappe, med Buada-lagunen i det indre som det eneste naturlige fersk til brakke vannlegemet. Øyen har ingen elver eller bekker. Klimaet er tropisk, med en monsunperiode fra november til februar, selv om nedbøren er uregelmessig og øyen er utsatt for periodisk tørke.

#### Historie Nauru ble første gang befolket av mikronesiske og polynesiske folk for omtrent 3.000 år siden. Øyen ble oppdaget av europeiske oppdagelsesreisende i 1798 da den britiske kaptein John Fearn passerte og kalte den Pleasant Island. Tyskland annekterte Nauru i 1888 og innlemmet det i det tyske Marshalløyenes protektorat. Fosfat ble oppdaget i 1900, og kommersiell gruvedrift begynte i 1906, noe som transformerte øyens økonomi og okologi. Under andre verdenskrig okkuperte japanske styrker Nauru fra 1942 til 1945 og deporterte med tvang nesten halvparten av befolkningen til Truk som tvangsarbeidere. Etter krigen administrerte Australia øyen under et FN-trustskap inntil Nauru oppnådde uavhengighet 31. januar 1968. Fosfatinntekter skapte ekstraordinær velstand på 1970- og 1980-tallet, men dårlige investeringsbeslutninger og synkende forekomster førte til et okonomisk sammenbrudd tidlig på 2000-tallet.