Island — kart og fakta

Om Island

Island er en nordisk øynasjon i det nordlige Atlanterhavet, beliggende rett sør for polarsirkelen. Med en befolkning på cirka 370 000 mennesker er det et av Europas tynnest befolkede land, men har samtidig en av verdens høyeste levestandarder. Landet er en parlamentarisk republikk med en president som statsoverhode og en statsminister som leder regjeringen. Det islandske samfunnet er kjent for høy grad av likestilling, sosial samhørighet og tillit til offentlige institusjoner. Kulturen er dypt forankret i den norrøne arven, og det islandske språket er bemerkelsesverdig nær sin middelalderlige form. Litteratur, særlig de middelalderlige sagaene, inntar en sentral plass i den nasjonale identiteten. Til tross for den avsidesliggende beliggenheten har Island et levende kreativt miljø innen musikk, billedkunst og design. Økonomien drives av fiskeri, turisme, aluminiumssmelting og geotermisk energi, noe som gjør landet til en av verdens mest fornybarenergitunge nasjoner.

Geografi og landskap

Island ligger oppå den midtatlantiske ryggen og er derfor et av verdens mest geologisk aktive steder. Øya dekker cirka 103 000 kvadratkilometer og kjennetegnes av et dramatisk og variert landskap: isbreer, vulkaner, lavamarker, varme kilder, geysirer og fosser eksisterer side om side. Vatnajökull, Europas største isbre i volum, dekker omtrent åtte prosent av landet. Det indre høylandet er stort sett ubebodd — et goldt platå av vulkansk ørken og is. Kystområdene tilbyr fruktbare lavlandsstrøk der mesteparten av befolkningen bor. Klimaet er subpolart oseanisk og tempereres av Golfstrømmen; somrene er kjølige og vintrene relativt milde for breddegraden, selv om stormer er hyppige. Midnattssolen opptrer om sommeren, mens vinteren bringer lange perioder med mørke opplyst av nordlyset. Landet opplever hyppige vulkanutbrudd og jordskjelv. Kjente naturattraksjoner er fossen Gullfoss, geotermialområdet Geysir og vulkanøya Surtsey, som oppstod på 1960-tallet.

Historie

Island ble første gang bosatt av norrøne vikinger rundt 874 e.Kr., og Ingólfur Arnarson regnes tradisjonelt som den første permanente bosetter. I 930 ble Alltinget grunnlagt — et av verdens eldste parlamenter — og Island ble dermed et banebrytende eksempel på representativt styre. Øya konverterte til kristendommen rundt år 1000. Etter en periode med indre konflikter kjent som Sturlungatiden, kom Island under norsk herredømme i 1262 og deretter under dansk styre i 1380. Under dansk herredømme led islendingene under vulkanutbrudd, pest og piratvirksomhet. En nasjonalistisk bevegelse på 1800-tallet førte til selvstyre i 1904 og suverenitet i 1918, mens landet forble under den danske kronen. Under andre verdenskrig ble Island okkupert av først britiske og deretter amerikanske styrker. Full uavhengighet ble erklært 17. juni 1944. I 1980 ble Vigdís Finnbogadóttir verdens første demokratisk valgte kvinnelige statsoverhode.