Kirgisistan — kart og fakta

Om Kirgisistan

Kirgisistan er en innlandsrepublikk i Sentral-Asia med en befolkning på cirka 7 millioner mennesker. Bisjkek er landets hovedstad og største by. Landet er en presidentstyrt republikk, men har opplevd betydelig politisk uro siden uavhengigheten, inkludert tre revolusjoner i 2005, 2010 og 2020 som hver resulterte i at den sittende presidenten ble avsatt. Sadyr Dzjaparov har fungert som president siden 2021. Økonomien er liten og forblir sterkt avhengig av gullgruvedrift, landbruk og pengeoverføringer fra kirgisiske borgere som arbeider i utlandet, særlig i Russland. Kumtor-gullgruven har vært en av de største bidragsyterne til den nasjonale økonomien. Kirgisistan er blant de fattigere landene i det post-sovjetiske rommet. Kirgisisk og russisk er begge offisielle språk. Landet er medlem av Den eurasiske økonomiske union. Islam er den dominerende religionen.

Geografi og landskap

Kirgisistan er et av verdens mest fjellrike land, med over 90 prosent av territoriet liggende over 1 500 meter over havet. Landet ligger i hjertet av Tian Shan-fjellsystemet. Det høyeste fjellet, Jengish Chokusu (tidligere Pobedy-toppen), når 7 439 meter på grensen til Kina. Ferganadalen i sørvest, delt med Usbekistan og Tadsjikistan, er det mest tettbefolkede og landbruksmessig produktive området. Issyk-Kul, en av verdens største alpinske innsjøer, ligger i nordøst på cirka 1 607 meters høyde og fryser ikke til tross for sin høyde, et fenomen knyttet til dens dybde og svake saltholdighet. Narynelven, et viktig tilløp til Syrdarya, renner gjennom landet. Klimaet varierer dramatisk med høyden, fra kontinentalt semi-arid i dalene til alpint og subarktisk i de høye fjellene.

Historie

Det nåværende Kirgisistans territorium har vært bebodd siden oldtiden. Det kirgisiske folket er et tyrkisk folk hvis historiske hjemland regnes å være i regionen ved Jenisejfloden i Sibir; de migrerte gradvis sørover over århundrer og nådde Tian Shan rundt det femtende til sekstende århundret. Manas-eposet, en monumental muntlig litterær tradisjon som regnes som verdens lengste epos, er sentral i kirgisisk kulturell identitet. Regionen ble suksessivt dominert av det mongolske riket, Chagatai-khanatet og Kokand-khanatet før russiske imperialistiske styrker erobret området mellom 1850- og 1870-årene. Det kirgisiske sosialistiske sovjet-republikk ble etablert i 1936. Kollektivisering forstyrret det tradisjonelle nomadiske husdyrholdet dyptgripende. Kirgisistan erklærte uavhengighet 31. august 1991.