Dominica — kart og fakta

Om Dominica

Dominica er en liten øystat i De Små Antiller i det østlige Karibia, beliggende mellom de franske oversjøiske territoriene Guadeloupe i nord og Martinique i sør. Landet dekker bare 751 kvadratkilometer og har omtrent 72.000 innbyggere. Hovedstaden er Roseau, som ligger på den sørvestlige kysten. Dominica er en parlamentarisk republikk innenfor Samveldet, med en president som statsoverhode og en statsminister som regjeringssjef. Roosevelt Skerrit har vært statsminister siden 2004. I motsetning til mange karibiske naboland har Dominica ingen store hvite sandstrender, og landet markedsfører seg som "Nature Isle of the Caribbean." Økonomien er basert på landbruk — særlig bananer — samt økoturisme og et investorbasert statsborgerskapsprogram. I september 2017 ble øya rasert av orkanen Maria, som ødela store deler av infrastrukturen og boligmassen. Gjenoppbyggingen krevde mange år og omfattende internasjonal hjelp.

Geografi og landskap

Dominica er en utpreget vulkansk øy dominert av bratte fjellkjeder og tett tropisk regnskog. Øya er geologisk ung og aktiv, med tallrike varme kilder, fumaroler og boblende innsjøer. Mest kjent er Boiling Lake i Morne Trois Pitons nasjonalpark, et UNESCO-verdensarvsted — verdens nest største termisk aktive innsjø. Det høyeste punktet er Morne Diablotins på 1.447 meter. Flere elver renner ned fra det fjellrike innlandet, blant dem Layou, øyas lengste elv. Kystlinjen er i stor grad klipperik og bratt, med få naturlige strender, og havet faller raskt ned tett ved kysten. Dominica mottar svært mye nedbør, særlig i høylandet, noe som opprettholder en av de mest intakte regnskogene i Karibia. Øya ligger i orkanbeltet og rammes jevnlig av kraftige tropiske stormer. Skogen huser sjeldne endemiske arter, blant dem den keiserlige amazone, nasjonalfuglen.

Historie

Dominica ble opprinnelig bebodd av arawakene og senere dominert av kalinago (kariberne), som sterkt motsto europeisk kolonisering. Christoffer Columbus fikk øye på øya den 3. november 1493 — en søndag — derav navnet Dominica, fra det latinske ordet for "Herrens dag." Kalinago-motstanden forsinket permanent europeisk bosetning. Frankrike etablerte en koloni i 1715, og Storbritannia overtok øya i 1761 etter Syvårskrigen. Under britisk styre ble sukkerplantasjer med slavegjorte afrikanere etablert, selv om øyas krevende terreng begrenset produksjonen sammenlignet med naborkoloniene. På 1700-tallet var Dominica det første britiske karibiske territoriet med et parlament med svart flertall. Øya oppnådde assosiert statsstatus i 1967 og full uavhengighet den 3. november 1978. Et kuppforsøk i 1981, støttet av amerikanske leiesoldater, ble avverget. Statsminister Eugenia Charles, "Karibias Jernkvinne," ledet landet fra 1980 til 1995. Kalinago-samfunnet lever videre i et eget territorium i den nordøstlige delen av øya.