Marokko — kart og fakta

Om Marokko

Marokko er et nordafrikansk kongerike beliggende i det nordvestlige hjørnet av det afrikanske kontinentet, der Atlanterhavet møter Middelhavet. Med en befolkning på cirka 37 millioner er det et konstitusjonelt monarki; kong Mohammed VI har betydelig utøvende myndighet, mens et valgt parlament og statsminister håndterer den daglige styringen. Arabisk og tamazight (berber) er begge offisielle språk, mens fransk er mye brukt i næringsliv, regjering og utdanning. Marokkansk kultur er en livlig fusjon av amazigh, arabiske, andalusiske og sub-sahariske afrikanske påvirkninger. Islam er statsreligion. Rabat er hovedstaden, mens Casablanca er den største byen og det økonomiske senteret. Marokko er verdens største eksportør av fosfater og har en diversifisert økonomi som omfatter jordbruk, turisme, produksjon og en voksende teknologisektor.

Geografi og landskap

Marokko dekker cirka 446 000 kvadratkilometer og er delt inn i distinkte geografiske soner. Rif-fjellene i nord danner en robust kystbarriere. Atlas-fjellkjeden strekker seg fra Atlanterhavskysten i sørvest til den algeriske grensen i nordøst; Høye Atlas inneholder Toubkal, Nord-Afrikas høyeste topp på 4 167 meter. Øst for Atlas ligger den pre-Sahara overgangssonen, som leder til Sahara ved landets sørøstlige grenser. Atlanterhavskysten er lang og variert med fruktbare lavlandssletter viktige for jordbruket. Klimaet varierer fra mediterrant i nord til tørt ørkenpreget i sør.

Historie

Marokko har vært bebodd siden forhistorisk tid av amazigh (berber) folk. Fønikiske handelsmenn etablerte kystbosetninger rundt 800 f.Kr. Arabiske hærer ankom på 600-tallet og spredte islam. Det idrisidiske dynastiet etablerte Fes som senter for islamsk lærdom. Suksessive dynastier — almoravidene, almohadene, marinidene, saadidene og alaouttene — formet landets politiske og arkitektoniske arv; det alaouttiske dynastiet, grunnlagt på 1600-tallet, regjerer fremdeles i dag. Marokko motstod osmansk ekspansjon. Frankrike og Spania etablerte et protektorat i 1912. Sultan Mohammed V's nasjonalistiske lederskap var avgjørende for å oppnå uavhengighet i 1956.