Den sentralafrikanske republikk — kart og fakta

Om Den sentralafrikanske republikk

Den sentralafrikanske republikk er et landlåst land i hjertet av Afrika, med Bangui som hovedstad og største by. Landet har en befolkning på omtrent 5,5 millioner mennesker og oppnådde uavhengighet fra Frankrike i 1960. Det er et av verdens minst utviklede land, med en økonomi som i stor grad er avhengig av subsistenslandbruk, skogbruk og eksport av diamanter, gull og tømmer. De offisielle språkene er fransk og sango, der sango fungerer som nasjonalt fellesspråk. Til tross for enorme naturressurser har kronisk politisk ustabilitet, gjentatte kupp og pågående væpnede konflikter alvorlig hemmet utviklingen. Regjeringen har begrenset kontroll over store deler av territoriet, særlig i nord og øst. De siste årene har den russisk-støttede Wagner-gruppen, senere Africa Corps, hatt en betydelig sikkerhetstilstedeværelse til støtte for regjeringen.

Geografi og landskap

Den sentralafrikanske republikk utgjøres av et vidstrakt platå i hjertet av det afrikanske kontinentet. Landet grenser til Tsjad i nord, Sudan og Sør-Sudan i øst, Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo i sør, og Kamerun i vest. Terrenget domineres av et bølgende savanneplatå med en gjennomsnittlig høyde på rundt 600 meter, gjennomskåret av flere store elvestystemer. Ubangi-elven danner sørgrensen og renner til slutt ut i Kongoelven. I nordvest hever Yade-massivet seg til større høyder, mens nordøst har semi-aride forhold som glir over i Sahel. Klimaet varierer fra ekvatorial i det fuktige sør til tropisk savanne i midten og semi-aride forhold lenger nord. Tett regnskog dekker de sørvestlige områdene og gir leveområde for skogelefanter, lavslandsgorillaer og rik fuglefauna. Sangha Trinational-verneområdet, et UNESCO-verdensarvsted, strekker seg over det sørvestlige hjørnet.

Historie

Territoriet til Den sentralafrikanske republikk har vært bebodd i tusenvis av år, med spor etter neolittisk bosetting og senere migrasjoner av bantuspråklige folk. På 1800-tallet led regionen enormt under slavehandelen, som avfolket store områder. Franske koloniale styrker ankom på 1880- og 1890-tallet, og territoriet ble kjent som Ubangi-Shari som en del av Fransk Ekvatorial-Afrika. Det koloniale styret var preget av brutale konsesjonsselskapsmetoder og tvangsarbeid. Territoriet oppnådde autonomi i 1958 og full uavhengighet 13. august 1960, med David Dacko som første president. De påfølgende tiårene ble preget av kupp og autoritært styre, mest beryktet under Jean-Bédel Bokassa, som utropt seg selv til keiser i 1977. Demokratiske overganger på 1990-tallet ble gjentatte ganger undergravd av vold. Séléka-opprøret i 2012–13 kastet landet ut i en humanitær katastrofe som fremdeles rammer millioner av fordrevne mennesker i dag.