Ny-Caledonia — kart og fakta

Om Ny-Caledonia

Ny-Caledonia er et særskilt oversøisk territorium under Frankrike, beliggende i det sørvestlige Stillehavet ca. 1 500 kilometer øst for Australia. Hovedstaden og den største byen er Nouméa. Den samlede befolkningen er om lag 271 000, bestående av det urfolket kanakene (ca. 41 %), europeere—primært av fransk avstamning (ca. 24 %)—samt polynesiske, asiatiske og blandede befolkningsgrupper. Ny-Caledonia nyter betydelig autonomi innenfor den franske republikk i henhold til Nouméa-avtalen av 1998, med egen regjering, kongress og særskilt statsborgerskap. Frankrike beholder ansvaret for forsvar, utenrikspolitikk og rettsvesen. Økonomien domineres av nikkelgruvedrift og -raffinering; territoriet har noen av verdens største kjente nikkelreserver. En rekke uavhengighetsavstemninger i 2018, 2020 og 2021 resulterte i flertall for å forbli en del av Frankrike.

Geografi og landskap

Ny-Caledonia består av hovedøya Grande Terre og flere mindre øygrupper, blant annet Loyalitetsøyene (Maré, Lifou, Ouvéa), Furøya og Belep-øygruppen. Grande Terre er om lag 400 kilometer lang og opp til 70 kilometer bred, dominert av en sentral fjellkjede med topper over 1 600 meter, høyest er Mont Panié (1 628 m). Vestkysten har en bred, tørr slette, mens østkysten er fuktigere, mer kupert og skogdekt. Ny-Caledonia er omgitt av en av verdens største laguner, innelukket av Grand Récif—et barrièrerev på over 1 600 kilometer, nå UNESCO-verdensarv. Klimaet er tropisk og tempereres av paseatvinder, med en varm, fuktig periode fra november til april og en kjøligere, tørrere periode fra mai til oktober.

Historie

Kanakfolket har bebodd Ny-Caledonia i ca. 3 000 år med rike tradisjoner for skulptur, muntlig overlevering og jordbruk. Den britiske oppdagelsesreisende James Cook nådde øya i 1774. Frankrike annekterte territoriet i 1853 under Napoleon III og brukte det i utgangspunktet som straffeanstalt. Tusenvis av fanger og politiske deporterte—blant dem deltakere i Pariskommunen i 1871—ble sendt dit. Fra 1890-årene kom frie bosettere, og nikkelgruvedrift begynte å forme økonomien. Etter andre verdenskrig ble Ny-Caledonia et fransk oversøisk territorium. På slutten av 1980-tallet oppstod voldelige konflikter mellom den kanakiske uavhengighetsbevegelsen og pro-franske bosettere, løst gjennom Matignon-avtalene (1988) og siden Nouméa-avtalen (1998), som la grunnlaget for en selvbestemmelsesavstemning.