Øst-Timor — kart og fakta

Om Øst-Timor

Øst-Timor, også kjent som Timor-Leste, er en liten øynasjon i Sørøst-Asia med en befolkning på omtrent 1,3 millioner mennesker. Hovedstaden og den største byen er Dili, beliggende på nordkysten. Landet ble en av verdens nyeste nasjoner da det gjenopprettet uavhengigheten den 20. mai 2002 etter århundrer med portugisisk kolonisering etterfulgt av en brutal indonesisk okkupasjon fra 1975 til 1999. Øst-Timor er en semi-presidentrepublikk med en direktevalgt president og en statsminister som leder regjeringen. Landets økonomi er sterkt avhengig av olje- og gassinntekter fra Timorhavet, forvaltet gjennom Petroleumsfondet opprettet i 2005 som et statlig investeringsfond. Utenfor petroleumssektoren er selvforsyningsjordbruk det viktigste næringsgrunnlaget. Tetum og portugisisk er de offisielle språkene, mens indonesisk og engelsk tjener som arbeidsspråk. Befolkningen er overveiende romersk-katolsk, en arv fra den portugisiske koloniseringen.

Geografi og landskap

Øst-Timor utgjør den østlige halvdelen av øya Timor, samt enklaven Oecusse på øyas nordvestkyst og de små øyene Atauro og Jaco. Det totale landarealet er omtrent 14 874 kvadratkilometer. Øya domineres av en kupert sentral fjellkjede som løper fra øst til vest, med Tatamailau (Mount Ramelau) som det høyeste punktet med 2 963 meter. Terrenget er bratt og kraftig erodert med smale kystsletter på både nord- og sørkysten. Nordkysten vender mot Banda-havet, mens sørkysten grenser til Timorhavet, som inneholder olje- og gassfeltene som er avgjørende for nasjonaløkonomien. Klimaet er tropisk med en regnsesong fra november til mai og en tørrsesong fra mai til november. Korallrev rundt øya Atauro og nordkysten støtter rik marin biodiversitet og regnes blant verdens mest artsrike riffsystemer.

Historie

Øya Timor har vært bebodd i minst 40 000 år. Portugisiske handelsmenn ankom på 1500-tallet, og Portugal gjorde formelt krav på den østlige halvdelen av Timor som koloni. Japan okkuperte øya fra 1942 til 1945 under andre verdenskrig, da anslagsvis 60 000 timoresere omkom. Portugal gjenopptok kontrollen etter krigen, men et kupp i Lisboa i 1974 utløste en avkoloniseringsprosess. Etter en kort borgerkrig erklærte Fretilin uavhengighet i november 1975, men Indonesia invaderte og annekterte territoriet bare ni dager senere. Den indonesiske okkupasjonen var preget av utbredt vold og menneskerettighetsbrudd; anslagene antyder at opp til 180 000 mennesker døde av konflikt, hungersnød og sykdom mellom 1975 og 1999. En FN-overvåket folkeavstemning i 1999 resulterte i et overveldende votum for uavhengighet. Formell uavhengighet ble gjenopprettet den 20. mai 2002.