Papua Ny-Guinea — kart og fakta

Om Papua Ny-Guinea

Papua Ny-Guinea utgjør den østlige halvdelen av øya Ny-Guinea, sammen med en rekke øyer som Ny-Britannia, Ny-Irland, Bougainville og Trobriandøyene. Hovedstaden er Port Moresby, og landet har omtrent 10 millioner innbyggere, noe som gjør det til den mest befolkede øynasjonen i Stillehavet. Landet ble uavhengig fra Australia 16. september 1975 og er et konstitusjonelt monarki med den britiske monarken som statsoverhode. Papua Ny-Guinea er et av verdens mest språklig mangfoldige land, med over 800 språk. Økonomien er sterkt avhengig av utvinning av flytende naturgass, gull, kobber og tømmer. En stor del av befolkningen lever i rurale strøk og er selvforsynt gjennom tradisjonelt jordbruk. Landet har utfordringer knyttet til infrastruktur og styresett, men besitter et ekstraordinært biologisk mangfold og kulturell rikdom.

Geografi og landskap

Papua Ny-Guinea preges av et dramatisk og variert landskap dominert av det sentrale høylandet, en kupert fjellkjede som strekker seg på langs av fastlandet, med topper over 4 500 meter. Den høyeste toppen er Mount Wilhelm på 4 509 meter. Tette tropiske regnskoger dekker det meste av innlandet, mens kystlåylander, elvedelta og mangrovesumper strekker seg langs kysten. Sepik og Fly er to av de største elvesystemene i Stillehavsregionen. Øyene tilfører ytterligere geografisk variasjon, med vulkansk aktivitet på øyer som Long Island. Klimaet er tropisk, varmt og fuktig i lavere høyder og kjøligere i høylandet. Landet ligger innenfor Koralltriangelet og huser et bemerkelsesverdig marint artsmangfold. Sesongmessig monsunregn gir kraftig nedbør, og landet er utsatt for jordskjelv og tidvis tsunamier.

Historie

Øya Ny-Guinea har vært bebodd i minst 50 000 år, noe som gjør den til et av de tidligst befolkede områdene utenfor Afrika. Jordbrukspraksis oppstod uavhengig i høylandet for rundt 7 000 år siden. Europeisk kontakt begynte med portugisiske og spanske oppdagere på 1500-tallet. Den østlige delen av øya ble delt mellom Tyskland, som kontrollerte nordøst og Bismarck-øyene, og Storbritannia, som administrerte sørøst. Storbritannia overførte sitt territorium til Australia i 1906. Etter første verdenskrig overtok Australia også det tidligere tyske territoriet. Under andre verdenskrig foregikk harde kamper langs Kokodastien og ved Milne Bay. Etter krigen administrerte Australia området under FN-tilsyn, noe som til slutt førte til selvstyre og full uavhengighet i 1975.