Saint-Pierre og Miquelon — kart og fakta

Om Saint-Pierre og Miquelon

Saint-Pierre og Miquelon er en fransk oversjøisk kollektivitet beliggende i det nordlige Atlanterhavet, like utenfor sørkysten av Newfoundland, Canada. Det er den eneste delen av det tidligere franske imperiet i Nord-Amerika som fortsatt er under fransk suverenitet. Hovedstaden og den viktigste bebyggelsen er Saint-Pierre, beliggende på øya med samme navn. Den totale befolkningen er på omtrent 6.000 mennesker, hvorav de fleste bor på Saint-Pierre. Som en fransk oversjøisk kollektivitet sender territoriet valgte representanter til den franske nasjonalforsamlingen og senatet. Innbyggerne er franske statsborgere med fulle rettigheter. Den lokale økonomien har historisk sett vært avhengig av fiske, særlig torsk, men sammenbruddet av torskebestandene i begynnelsen av 1990-årene rammet næringsgrunnlaget hardt. I dag er territoriet sterkt avhengig av subsidier fra Frankrike, samt begrenset turisme, akvakultur og tjenesteyting. Territoriet bruker euro.

Geografi og landskap

Saint-Pierre og Miquelon består av flere øyer med et samlet areal på omtrent 242 kvadratkilometer. De to hovedøyene er Saint-Pierre og Miquelon-Langlade. Saint-Pierre er den mindre men tettere befolkede øya og fungerer som administrativt senter. Miquelon-Langlade er egentlig to øyer forbundet av et smalt sandeid kalt La Dune. Terrenget på begge øyene er kupert, i stor grad bestående av klipperike åser, hei og myr med tynne sure jordsmonn. Det er lite dyrkbar jord. Kystlinjen er uregelmessig med små viker, klipperike nes og utsatte strender. Klimaet er kaldt og temperert, sterkt påvirket av Labradorstrømmen, som bringer kaldt vann og hyppig tåke. Vintrene er lange og harde, somrene korte og kjølige.

Historie

Baskiske og bretonske fiskere besøkte disse farvannene fra begynnelsen av det sekstende århundret, tiltrukket av de rike torskebankene på Grand Banks. Frankrike hevdet formelt øyene i 1536, og de skiftet hender flere ganger mellom Frankrike og Storbritannia gjennom ulike traktater i de påfølgende århundrene. Storbritannia overdro endelig øyene til Frankrike ved Paris-traktaten i 1814. Under Forbudstiden i USA på 1920-tallet og tidlig på 1930-tallet ble øyene et viktig omlastningspunkt for alkohol bestemt for det amerikanske markedet, noe som ga kortvarig økonomisk velstand. Torskefisket dominerte den lokale økonomien i det meste av det tjuende århundret inntil sammenbruddet av fiskebestandene fikk Canada til drastisk å redusere fiskekvoter i 1992. Territoriet fikk sin nåværende status som fransk oversjøisk kollektivitet i 2003.