Trinidad og Tobago — kart og fakta

Om Trinidad og Tobago

Trinidad og Tobago er en tøyas-stat i Karibia, beliggende i den sørlige del av De Små Antiller, like utenfor nordøstkysten av Venezuela. Hovedstaden Port of Spain ligger på den nordvestlige kysten av Trinidad og er landets største by. Med en befolkning på omtrent 1,4 millioner mennesker fungerer landet som en parlamentarisk republikk innenfor Samveldet. Trinidad og Tobago er et av de mest velstående landene i Karibia, drevet av betydelige olje- og naturgassreserver, inkludert store offshore-felt. Økonomien er sterkt industrialisert sammenlignet med nabolandene, med en blomstrende petrokjemisk sektor sentrert rundt Point Lisas Industrial Estate. Landet er verdensberømt for sin livlige Carnival, ansett som en av verdens største festivaler, og for å være fødested for calypso-musikk, soca og steelpan-instrumentet. Befolkningen er etnisk mangfoldig med betydelige indo-trinidadiske og afro-trinidadiske samfunn, i tillegg til mindre kinesiske, syrisk-libanesiske og europeiske grupper.

Geografi og landskap

Trinidad, den største av de to øyene, dekker cirka 4 768 kvadratkilometer og er geologisk sett en forlengelse av det søramerikanske kontinentet snarere enn en vulkansk karibisk øy. Northern Range, en fjellkjede som løper fra øst til vest langs øyens nordlige kant, inneholder det høyeste punktet, El Cerro del Aripo, på 940 meter. Øyens sentrale og sørlige områder domineres av bølgende sletter og lave åser, med betydelige myrområder langs vestkysten, inkludert Caroni-sumpen, berømt for sine kolonier av skarlagenrød ibis. Pitch Lake nær La Brea er et av verdens største naturlige asfaltforekomster. Tobago, den mindre øyen beliggende omtrent 30 kilometer nordøst for Trinidad, er mer fjellrik og skogkledd, med Main Ridge Forest Reserve, en av de eldste vernede regnskogene på den vestlige halvkule. Tobagos kystlinje byr på korallrev og urørte strender. Begge øyene har et tropisk klima med regnsesong fra juni til desember og tørrsesong fra januar til mai.

Historie

Trinidad var bebodd av arawak- og karibifolk før Christopher Columbus fikk øye på øya i 1498 og navnga den La Trinidad etter Den Hellige Treenighet. Spansk kolonisering fulgte, selv om øya forble relativt underutviklet i mer enn to århundrer. I 1797 erobret britene Trinidad fra Spania og ervervet det formelt gjennom Freden i Amiens i 1802. Tobago skiftet hender flere ganger mellom europeiske makter før det permanent ble britisk besittelse i 1814. De to øyene ble slått sammen til én kronkoloni i 1889. Etter avskaffelsen av slaveriet i 1834 ankom store antall kontraktarbeidere fra India mellom 1845 og 1917, noe som fundamentalt formet landets kulturelle og etniske sammensetning. Uavhengighetsbevegelsen fikk fart på 1950-tallet under Eric Williams, historiker og grunnlegger av People's National Movement. Trinidad og Tobago oppnådde uavhengighet den 31. august 1962 og ble republikk i 1976.